Fra kull til diesel

Gruve 7 har siden 1981 levert kullet til kraftverket som igjen har forsynt innbyggerne og bedriftene i Longyearbyen med strøm. Men gruva er etter mange års drift i behov for store og kostnadskrevende oppgraderinger. Disse store kostnadene i kombinasjon med regjeringens press i forhold til miljøhensyn, gjorde at politikerne i Longyearbyen lokallag høsten 2021 besluttet at kraftverket skal i løpet av høsten 2023 ikke lenger skal bruke kullet fra Gruve 7. Som erstatter for kullet skal kraftverket driftes med diesel som fraktes fra fastlandet. Overgangen fra kull til diesel ville potensielt gi  50% mindre CO2- utslipp. Men regningen for denne overgangen viste seg å bli stor; i starten viste tallene 40 millioner, men måtte senere øke til 56 millioner. Redsel for at regninga ville havne på den gjengse strømforbruker i byen var stor, 

2.november 2022 ble det i Longyearbyen Lokallag fattet endelig vedtak om overgang til diesel med fastsatt dato. Under samme møte ble igjen bekymringa for økte strømpriser tatt opp, og det ble etter daværende dieselpriser beregnet en prisøkning på opptil 14%.

19.oktober 2023 ble den store, røde knappen trykket inn og kraftverket hadde siste dag med kull som energikilde. Men overgangen til diesel skulle vise seg å bli langt fra smidig. Dieselaggregatene som ble brukt som reserve-kraftverk skulle nå fungere som hovedleverandøren av strøm, noe som viste seg å by på flere problemer. Så mange problemer at Sysselmesteren måtte se seg nødt til å be Forsvaret om hjelp i form av ekstra aggregater.

Både i desember og i mars måned eksplosjoner i dieselmotorene, og arbeidsulykken som kunne ha endt svært tragisk, lot den ansatte slippe fra det med skrekken. Det ble besluttet å få inn et aggregat fra Lunckefjell som skal bidra som reserver i tillegg til Forsvarets midlertidige maskiner. Men strømsituasjonen er fortsatt svært sårbar med hensyn til motorene og maskineriet som skal stå for strømproduksjonen. Og også i forhold til de økonomiske ringvirkningene disse vanskelighetene skaper. Hvem skal betale for alle de uforutsette utgiftene?

Og så kom den første strømregninga etter omlegginga den 9. juli.

Da ble redselen for de økte utgiftene en realitet for de aller fleste beboerne i Longyearbyen. De aller fleste opplevde en en markant økning av strømutgiftene og enkelte fikk en dobling av fakturaen sammenlignet med året før. En annen faktor til misnøye rundt fakturaen er at den var stipulert etter hvilken type hovedsikring og effekt-ledd som husholdningen hadde. Den tredje faktoren var hvor lite oversiktlig fakturaen var satt opp på, slik at det var svært vanskelig å finne ut av hva det er man betaler for. Det ble såpass mye rabalder rundt dette at lokallaget vurderte å trekke tilbake fakturaene, noe som det viste seg ikke var juridisk tillatt.

Men det ble i et ekstraordinært møte besluttet at alle har fått utsatt betalingsfrist og Svalbard Energi og Lokalstyret har fått ny frist til å kunne presentere nye fakturaer som strømkundene både forstår og har evne til å betale.

Og slik er ståa i dag. Verken den økonomiske eller praktiske situasjonen rundt strømforsyninga til Longyearbyens befolkning ser oversiktlig eller særlig sikker ut. Dessverre.

At Norges nordligste bosetting ikke har en stabil kraftforsyning kan være et tankekors i seg selv.