Hurtigrutemuseet i Stokmarknes

12.09.2022

Jeg forsøker alltid å besøke museer dit jeg kommer, så det har jo blitt et antall av dem etter hvert. Og jeg kan avsløre med det samme at Hurtigrutemuseet i Stokmarknes seiler opp (!) som en av mine absolutte favoritter. Jeg kosa meg så innmari mens jeg var her.

Dette er jo et flunka nytt museum som sto ferdig høsten 2021, så det har bare vært åpent i et års tid. Og selvfølgelig er det flott når alt er spill nytt og moderne. Men jeg er også imponert over variasjonen og de ulike formidlings- grepene som er gjort for å fortelle historien om hurtigruta.

Og for en historie! Selvfølgelig er det skipet i seg selv som har hovedrollen her, men man får i tillegg innblikk i hva skipenes anløp betyr for folk som bor langs kysten. At den har så mye å si for hverdagen til kystens befolkning, både som transportmiddel, frakt og post- leverandør og et fast innslag i kalenderen hele året rundt.

Det å kunne stå under skipet og skue det i hele sin størrelse er helt fantastisk. Glassveggen i domen som er bygd rundt er med på å forsterke inntrykket på en flott måte, og er bare utrolig stilig, syns jeg.

På gulvplan rundt skipet, og i det første rommet i første etasje, blir vi introdusert til hurtigrutas historie; - fra det første skipet som startet transporten langs kysten, til utviklinga av rederi, ekspandering av antall skip og nyutvikling av ulike skipstyper og motorer. Men som nevnt også et innblikk i hva båtene har for betydning for befolkninga langs kysten

Jeg likte godt de formidlings-grepene som inviterte til interaktivitet med utstillingen, med tanke på barn og gjennom aktivitet.

Fra første etasje kunne man gå opp den elegante trappa opp til en seksjon av Dampskibet Finmarken fra 1912. Her kunne man gå gjennom Røkesalongen og Dame og musikk-salongen og jeg fikk litt Titanic- stemning i denne avdelinga.

Ettersom man gikk gjennom de ulike dekkene og seksjonene, kunne man også gå på de ytre dekkene.

Lugarene varierte i størrelse og standard, med kapteinens lugar som den aller fineste. Man kunne se seg rundt på kontoret og i alle arbeidsrommene som byssa og motor-rommene. 

Jeg avslutta besøket med lunsj inne i restauranten, hvor både menyen, stemninga og bakgrunnsmusikken var i retro 60-tallsstil.

Som nevnt tidligere har dette museet blitt en av mine favoritter, og jeg anbefaler et besøk hit på det aller varmeste.