Isbjørnbeskyttelse

For å kunne bevege seg trygt utenfor Longyearbyens bebyggelse, må man ha med seg signalpistol og rifle. Men man må også ha papirene i orden for å kunne bære våpen.

Jeg var så heldig å få være sammen med studentene på et av UNIS sine kurs i isbjørn-beskyttelse som ville gi meg opplæring i å kunne ferdes tryggere ute i naturen på Svalbard. Og som ville gi meg en litt større sjansen til å kunne komme helskinnet i fra det om man skulle være så uheldig å støte på øyas største rovdyr.

Kurset startet først inne på universitetet med en generell innføring i isbjørnenes oppførsel og væremåte i naturen. Etter cirka en times introduksjon satte vi oss inn i bussen som tok oss med opp til skytebanen.

Ute i det fine været ga instruktøren oss en gjennomgang av en rifles funksjon og hvordan man skulle håndtere våpenet. Vi delte oss også opp i grupper med praktiske øvelser i hvordan man kunne fordele oppgaver innad i gruppen.

Men så var det over fra teori til praksis. Jeg har tidligere skutt litt med hagle, men for noen var det alle første gang de holdt i et våpen. De tålmodige og flinke instruktørene viste og hjalp i med å halv-lade våpenet, og med å kontinuerlig sjekke at patroner ikke lå i løpet med fare for vådeskudd. Hovedfokuset var alltid sikkerhet i forhold til behandlingen av våpenet og til omgivelsene rundt. Deretter var det på tide å lade våpenet, sikte på sin tildelte målskive og fyre av på signal fra instruktøren. Vi var alle utstyrt med hørselvern, men det drønnet bra likevel.

Etter at alle var ferdig med sin runde på 5 skudd var det en spent gjeng som gikk bort til målskivene for å sjekke resultatene. Målskivene var 40 cm i diameter og målet var å kunne treffe målskiva med 4 skudd på en distanse på 35 meter. Noen ble mer fornøyd enn andre med resultatet, og jeg fikk også mer dreis på siste runde enn den første. Alle fikk skyte tre runder hver før vi avsluttet kurset med en innføring i bruk av signalpistol for å kunne skremme bjørn på avstand.

Så var kurset over, bussen tok oss tilbake til universitetet og nå var det bare å vente spent på kursbeviset.