Pyramiden

Bevæpnet med rifle for isbjørn-beskyttelse, hilser vår russiske guide oss velkommen på kaia til Pyramiden. Engelsken har kun en svak russisk aksent, når hun ber oss om å gå om bord i bussen som skal ta oss inn til bykjernen. Vi har kun to timer til rådighet, og mye som skal sees og oppleves.

Vi kjører fra havneområdet og blir satt av ved bensinstasjonen og verkstedet, slik at vi kan gå videre mot hovedgata og bykjernen.

På denne spaserturen forteller guiden om historien til denne bosettingen som startet i 1910. Svenskene startet flere gruver rundt om på Spitsbergen, der i blant denne, men solgte den til Sovjetunionen i 1927. Kullkompaniet Trust Arktikugol bygde et sovjetisk mønstersamfunn rundt denne gruvedrifta. I over 53 år ble det drevet sammenhengende drift av denne gruva og så mange som 1000 personer hadde denne byen som sitt hjem.

Og de som bodde her hadde fasiliteter som kulturhus, bibliotek, svømmehall, gymsal, restaurant, kino og teaterscene. I tillegg til skole, barnehage, fjøs og drivhus, som ga muligheter for et ganske så selvforsynt samfunn. Flyplassen ved byen var knutepunkt både til Longyearbyen og Sovjet for transport og vareleveringer.

Fra midten av 1990 tallet startet nedgangen på kull-prisene, og underskuddene i drifta av gruvene gjorde seg gjeldende. Den svært tragiske flyulykken ved Operafjellet hvor 141 passasjerer fra Barentsburg omkom, la også en ekstra strek under avgjørelsen om å evakuere Pyramiden. At beslutningen kom overraskende og at folk nok trodde de skulle få komme tilbake, gjorde til at mye ble stående igjen i alle bygningene. Kaffekoppene sto igjen på bordet, bøker i hyllene og utstyr i skapene mens byen ble tømt for folk og stengt ned. 

Og det er dette som forsterker inntrykket av dette som en spøkelsesby.

Tekst