St.Hans-scootertur på breen

Det er mange måter man kan feire St. Hans på. Hvorfor ikke ta seg en scootertur på Longyearbreen på denne lengste kvelden i året?

Turen ble arrangert av turoperatøren Better Moments og guiden vår heter Joffrey. Etter å ha plukket oss opp på de ulike hentestedene ble vi kjørt til Better Moments sine lokaliteter for å bli utstyrt med støvler, hjelm, balaklava og fokkbriller. Etter en kort briefing satt vi oss inn i bilen og kjørte til veis ende i Nybyen.

Siden scooterne sto  parkert på isbreen, måtte vi ta oss til fots den 1,5 km lange strekningen til kanten av breen,

På tur oppover måtte vi krysse de mange små utløpene av smeltevann fra breen, og da var støvlene gode å ha,

Vel fremme ved isbre-kanten tok vi oss en liten pause med varm drikke og gode smørbrød, før vi tok på oss litt ekstra klær, samt hjelm. Nå var det tid for snøscooterkjøring. Vi fikk alle en instruksjon i bruken av kjøretøyet, før vi trykket på startknappen og klemte inn gassen.

Longyearbreen er en ganske liten isbre uten store sprekkdannelser, noe som gjør det relativt sikkert å ferdes her. Sommerstid er det overflatevannet som kan lage små elver under snøen, og som man ønsker å unngå. I tillegg "slår" isen oppover og gjorde den første oppoverbakken ganske isete.

Vi kjørte så langt som breen gikk inn i dalen helt til man kunne krysse over Longyearpasset og kjøre ned Fardalsbakken. Men her snudde vi og kjørte tilbake til kanten av bakken, for så å snu og kjøre en runde til.

Den løse, litt "slushete" snøen gjorde det gøy å kjøre og ga muligheten til å slide og skrense litt med scooteren. Siden motoren var plombert på "Eco-mode" kom vi ikke opp i mer enn 60 km i timen, men det var fort nok. En gøy og fartsfull opplevelse.

Vel tilbake til utgangspunktet, parkerte vi scooterne, hvor de sannsynligvis blir å stå helt fram til høsten igjen. Det viste seg at dette ble aller siste tur på denne siden av sommeren på grunn av den smeltende snøen.

Så startet vandreturen tilbake til bilen igjen, og det er artig å legge merke til hvordan gruppe-dynamikken endrer seg etter en slik felles opplevelse. Praten satt løst, og alle snakket med alle som om man hadde kjent hverandre lenge.

Guiden vår, Joffrey, var også usedvanlig vennlig, åpen og utadvendt og bidro sterkt til at dette ble en særdeles hyggelig tur.