Susie

I tillegg til jobben på butikken i Svolvær i sommer, har jeg hatt et annet svært viktig oppdrag; - nemlig å være kattepasser for Susie.

Susie er en kattedame i sin beste alder, og hjertebarnet til mine husverter som jeg leier hos.

Vi gjorde avtale om at jeg skulle se til henne mens de var på ferie.

Vi hadde katt i alle de årene jeg bodde hjemme, så jeg er vokst opp med disse musespisende firbente i hus. Men med en ektemann som ikke liker katter, har det gått mange tiår siden jeg har delt husrom med en av disse pelskledde sjarmørene.

Susie lengtet nok veldig etter matmor og matfar de første dagene, og gråt hjerteskjærende etter dem hver gang hun kom inn etter å vært ute på et av toktene sine. Faktisk så inderlig og høylytt at jeg den første dagen trodde at hun hadde skadet seg.

Heldigvis viste det seg at dette var et av hennes personlige særtrekk, så jeg ble vant til det etter hvert.

Og ettersom dagene gikk, ble hun mer og mer tillitsfull. Til slutt endte hun med å ha en egen plass på et pledd på rommet mitt.

Det er noe veldig terapeutisk å se på en katt som ligger og sover. Vi trivdes godt i hverandres selskap, Susie og jeg.

Men da matmor og matfar var tilbake, ble jeg degradert som selskap. Jeg ser hun er overalt hvor de oppholder seg når de er ute og jobber, så de er absolutt favorittene her i huset.

Men jeg takker så mye for det ærefulle oppdraget.