Taubanesentralen

Den ser nesten litt Mad Max- aktig ut der den står oppå bakken overfor Sysselmesteren sitt hus. Med bygninger i et utall vinkler og i værslitt stål, balanserer den på høye slanke ben med god klaring ned til bakken.

Den første delen av sentralen ble bygd i 1907 da det kun var en taubane som skulle frakte kullet ned til lastinga i "Skjæringa". Kullet kom fra gruve 1, "Amerikaner-gruva" som utgjorde starten på kull-eventyret i Longyearbyen. 

Ettersom flere gruver åpnet måtte sentralen også utvides, og i 1957 sto bygningen ferdig utarbeidet av tyske ingeniører.

Selve bygningens funksjon var å beskytte maskineriet som drev taubanen for vær og vind, og det var nok ikke det estetiske som var viktig, kun det det som var praktisk og funksjonelt.

På det meste hadde tre ulike taubaner sitt knutepunkt i sentralen, med tatt ut fra gruve 3, gruve 5 og gruve 6, men ettersom gruvene ble stengt ble også sentralen mindre brukt.

Den siste gruva som sendte kull gjennom sentralen var gruve 6, men da den også stengte i 1987 ble taubanen overflødig. Kullet som ble tatt ut fra de nyeste gruvene ble fraktet med lastebil, og ingen av taubanene var lenger i bruk.

Sentralen ble totalfredet i 2003 av Riksantikvaren

.I 2019 tok Store Norske Sentralen tilbake i sin virksomhet. Bygningen har ikke vært åpen for publikum siden 2019, men Store Norske har nå gjort de forskriftsmessige endringer som er nødvendig for å kunne holde bygningene åpne for publikum. Derfor blir det mulig å være med på guidede turer fra våren 2024.