Trude og Erol - Tante Kaias kaffehus

I koselige Tante Kaias kaffehus treffer man på ekteparet Trude og Erol. De har hatt ansvaret for den daglige drifta av kaffehuset hele denne sommersesongen

Etter å ha hatt rorbu- hjemmekontor i Svolvær tidligere i vinter ble Trude tilbudt å dele denne sommerens kaffehus- prosjekt sammen med en lokal dame. Tilfeldighetene skulle gjøre det sånn at det ble ektemannen som steppet inn i stedet, og  de ble å drive stedet sammen hele sommeren. Og det angret de overhodet ikke på. Begge syns det har vært en fin erfaring å kunne jobbe sammen om et felles prosjekt.

Trude jobber til daglig som frilans journalist og skriver blant annet for nettsiden Matprat. Hun har også egen blogg som du kan besøke her: #

Erol jobber i en bank i Skien og har jobbet innenfor bankbransjen hele sitt voksne liv.

Ingen av dem hadde kafe-erfaring fra før, men Trude har alltid hatt en liten drøm om å kunne drive en liten kafe som dette, så dette ble en gylden mulighet til å realisere nettopp denne drømmen.

De åpnet kaffehuset for gjester allerede i starten av juni og siste åpningsdag for sesongen ble søndag 21.august. De har hatt åpent onsdag til søndag fra 11 til 17, med mandag og tirsdag som innkjøps og -hviledager. Ekteparet syns ukene har flydd av gårde, og hadde håpet på å få med seg mer av Lofoten enn det de rakk å få tid til.

Trude sin favorittdel av denne erfaringa har vært friheten. Det at hun kan ha bakt det hun hadde lyst til å bake uten å måtte konferere med noen. At de helt og holdent kunne ta egne beslutninger for hvordan menyen og dagen skulle se ut.

Hun har også satt pris på den uformell tonen som har vært sammen med gjestene i kafeen og at det har vært fint å se mangfoldet av folk som ha kommer innom. Hun syns at kundegrunnlaget har utgjort en større miks av mennesker på tvers av generasjoner enn det de er vant med sørpå. Begge estimerer at det har vært omtrent 50/50 fordeling av norske og utenlandske gjester.

Det Erol trakk fram som sin beste delen av erfaringa har vært å kunne si at de klarte å gjennomføre det de startet ut for å gjøre. Det å faktisk kunne sette "check" ved et prosjekt og være fornøyd med erfaringa.

Det som har vært mindre positivt er at det har vært helt umulig å forutsi hvor mange gjester som ville komme innom. Den ene dagen kunne det være fullt hus og folk i kø for å kjøpe vafler og kaffe. Neste dag, hvor hun hadde klar masse blodfersk gjærbakst kom det nesten ingen, og all den ferske baksten var ikke fersk lenger.

I tillegg var del en del vonde føtter etter lange dager på bena, og med de samme bevegelsene. Samt at med ukjent ovn ble en del feilbakst. De hadde også noen innkjøringsproblemer med manglende utstyr og lite markedsføring av kafeen i starten. Dette gikk seg heldigvis til etter en stund.

Konklusjonen ble dermed at det ble vanskelig å kunne drive kafeen slik den er i dag innenfor særlig lønnsomme rammer. Selv om de viste måtehold i forhold til innkjøp og ingredienser ble det ikke særlig butikk å snakke om. Totalregnskapet viste at dette vanskelig ville bære seg økonomisk i lengden.

I tillegg til selve kafedrifta har ekteparet satt kost seg med å holde ulike arrangementer og konserter i det koselige huset. De har holdt boklansering, to lokale jenter har hatt gratiskonserter her, de har hatt ostesmaking og den siste åpne søndagen denne sesongen skal det være trekkspillkonsert.

Kafeen har også hatt øl og vinsalg til disse arrangementene, uten at det har tatt helt av. Til ekteparets overraskelse. Men det er jo akkurat sånne ting som er vanskelig å forutse, og som man kun lærer underveis mens man prøver.

Mitt inntrykk er i alle fall at ekteparet ser tilbake på denne sommeren med glede over at de fikk prøvd ut drømmen de hadde om sommerkafe, og at det ikke er så verst å kunne komme hjem igjen med det faktum at man torde å prøve.

Tusen takk for praten, Trude og Erol.