Svalbard kirke er, som så mange andre ting her i Longyearbyen, verdens nordligste. Men selv om kirka ligger i byen, skal den være tilgjengelig for hele øygruppa, inkludert Ny-Ålesund, Barentsburg, Hopen og Bjørnøya. Det er er tett samarbeid mellom kirka her og den russisk-ortodokse og katolske befolkningen på Svalbard.

Bevæpnet med rifle for isbjørn-beskyttelse, hilser vår russiske guide oss velkommen på kaia til Pyramiden. Engelsken har kun en svak russisk aksent, når hun ber oss om å gå om bord i bussen som skal ta oss inn til bykjernen. Vi har kun to timer til rådighet, og mye som skal sees og oppleves.

Forsamlingshuset, senere bare Huset, sto ferdigbygd i 1951 og fylte behovet for et sted å samles etter harde arbeidsdager i gruvene.

Gruve 3 leverte sin siste last med kull den .... 1996. Beslutninga om å avvikle drifta her ble allerede tatt våren 199?, så alle som jobba her visste at siste arbeidsdag var i vente, men ingen visste nøyaktig dato.

På andre siden av veien for universitetsbygget finner man North Pole Expedition museum, et museum som formidler historier rundt tre store luftskips-ekspedisjoner som forsøkte å nå Nordpolen og som brukte Svalbard som mellomstasjon. Bilder og objekter fra ekspedisjonene man finner her er:

Per 1.kvartal 2023 er innbyggertallet i Longyearbyen på 2530 personer.

1: Gruvearbeidemonumentet står midt i gågata utenfor Lompensentret. Statuen er av en gruvearbeider ikledt lompen og klar til dagens arbeid i kullgruva. På plaketten står det: "Gruvebusen - vi bygde Longyearbyen". Bronsestatuen er laget av kunstneren Tore Bjørn Skjølsvik.

Etter den vellykkede sightseeing-turen med rib til Trollfjorden i fjor sommer, kunne jeg gjerne tenke meg å gjenta suksessen denne sommeren også. Trollfjord og ørnesafari

Nordover kunstsenter er et helt splitter nytt senter som åpnet for kun 6 måneder siden.